onsdag 13. februar 2013

Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Neste Lesesirkelmøte blir mandag 11. mars, kl. 18.00-19.30.

Da skal vi lese: Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg.

Omslagsbilde


Forlaget skriver om denne boka:
Jeg ser ut av vinduet og inn i leiligheten i blokka overfor. Det er rart å tenke på hvor mange mennesker som bor der og lever sine liv og ingen ser inn til meg og Epsilon, og hva skal man da med gjenboere.

Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Men noe har hun skjønt: De er ikke som henne. Nå, som gammel, rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant de andre.

Kjersti Annesdatter Skomsvolds debutroman er preget av humoristisk alvor og en usedvanlig språklig oppfinnsomhet.

SPØRSMÅL TIL BOKA:

1. Personene i boka

  • Hvem forteller?
  • Hvem er Mathea?
  • Hvem er Epsilon?
  • Hvordan er forholdet mellom Mathea og Epsilon?
  • Hvordan forholder Mathea seg til andre mennesker (enn Epsilon)?
2. Handling/tema/miljø

  • Når og hvor foregår handlingen?
  • Hvilke temaer tar boka opp?
  • Hvordan oppfatter du tittelen?
3. Språket og fortellermåten

  • Hva synes du om språket?
  • Kan du si noe om Matheas rim og tyske sitater?
4. Hva synes du om boka?

  • Likte du boka? - eller ikke? Og i tilfelle hvorfor?

1 kommentar:

  1. Det ble en fin diskusjon om boka. Alle var imponert over den unge forfatteren som kunne skrive med så bra innsikt om gamle mennesker. Den er en liten bok, stramt komponert, ikke et ord for mye. Det er en trist bok om å bli gammel, vente på døden og om ensomhet, men samtidig er den underfundig og morsomt skrevet. Boka er oversatt til 18 språk. I hennes nyeste bok: "Monstermenneske" skriver hun om skriveprosessen og om det å ha ME. Skomsvold tenkte at hvis jeg skriver en bok, så er jeg til. Hun vil lage spor etter seg, akkurat som Mathea.

    SvarSlett