Fra forlaget:
En liten østlandsbygd, en innflyttet kvinne, en hund, en kjent forfatter, en sosial katastrofe. Med et skarpt blikk for detaljer skriver Ida Hegazi Høyer frem et romanunivers som både fascinerer, uroer og morer leseren i en sjeldent sterk debut.
«Denne kvelden i slutten av juni, jeg sykler hjemover fra puben, jeg har mageknip av all snakkingen, langs hovedveien ned til sagbruket henger
sola lavt og altetende, den oransje ballen over åsryggen, så trærne liksom glitrer over svart mark, mens grusveien opp langs åkeren står skimrende som hav, hvert strå slår bølger. Hytta føles som et land å komme frem til. Og jeg er alene, selvfølgelig, allerede som en fremmed her, nedi svingen ved en åker, denne kvelden, første gang jeg hører dyret.
Vi møtes på biblioteket den 16.3. kl 18.00 for å diskutere boken
Velkommen.
Ida Hegazi Høyer: Under verden (2012)
SvarSlettBibliotekets lesesirkel 16.03.15
3 fraværende. Av de tilstedeværende var det ett av medlemmene og undertegnede som var fascinert av boka.
Mye blir overlatt til leseren å dikte sjøl, det var nok noe av fascinasjonen for oss to. Språket har setninger som motsier seg sjøl. Noen jaktet nok på fortellingen og hovedpersonen, da ble språket en hindring. Livet er motsetningsfylt, så jeg oppfatta den språklige hinderløypa som befriende realistisk. Og hovedpersonen? Vi vet ikke mye om henne, og blir heller ikke kjent med henne. Vi ble enig om at ved dødsleiet til vaskekona er hovedpersonen mest virkelig og seg sjøl. Vi ble grepet av scenen der. Hytta hun skrubber og gjør i stand er kanskje symbolsk en opprydning i eget indre.
Det usammenhengende og «fremmede» ved språket og mangelen på en historie, fikk en av medlemmene til å si at det var den dårligste boka hun hadde lest.
Det ble også trukket fram at boka kan oppfattes som anti-kapitalistisk, med Cubus og de frustrerte eks-butikkinnehaverne, som roter i hyllene rett før stengetid.
Vi lurte også på slutten; hovedpersonen blir avvist på puben og hos storfamilien. «Vi vet hva du har gjort». Hva har hun gjort? Er det det seksuelle forholdet hun har hatt til eldstegutten i familien? Eller er det lenger tilbake, noe som førte henne ut i skogen?
Og helt til slutt, dette hullet i åkeren, tar hun livet av seg?
En bok som etterlater seg mange spørsmål og forvirring. Til tross for en negativ opplevelse av romanen, ble det en god utveksling av tanker. En av deltagerne trakk fram «Unnskyld» av samme forfatter, som et bedre sted å begynne å lese denne forfatteren.
Savnet Kirsten, for jeg fikk ikke løftet fram spørsmålene nok, for eksempel om «hjem» og Per Petterson, hvorfor han var med i boka.
May