fredag 18. mars 2016

"Et eget rom" av Virginia Woolf (oversatt av Merete Alfsen) Pax forlag, 2012

"Et eget rom" av Virginia Woolf (oversatt av Merete Alfsen) Pax forlag, 2012.

Boka fins på norsk også i en tidligere oversettelse. "Et eget rom" var opprinnelig et foredrag, og ble utgitt på engelsk i 1929.

Det kvinner trenger for å kunne skrive, sier Virgina Woolf, er et rom som kan låses og penger.

Hun skriver om hvordan kvinner har skrevet, og om kvinners stilling i samfunnet. Hun går omkring og observerer, eller ser ut av vinduet.

Virginia Woolf sier at kvinner skriver i en tradisjon. Det ser ut som hun har som et ideal å skrive uten bitterhet og sinne, likevel personlig. Dessuten sier hun at for å skrive godt må en kunne skrive "kvinne-mannlig" eller "manne-kvinnlig".

Litteratur er ofte om hvordan kvinner og menn forholder seg til hverandre, mens det bare er det andre kjønnet som kan fortelle hvordan den andre er. Det er bare den andre som ser den bare flekken i bakhodet.

Kvinner vil skrive annerledes enn menn, for eksempel om vennskap mellom kvinner. Virginia Woolf ser inn i framtida og beskriver fortida. Hvordan det for eksempel hadde gått hvis Shakespeare hadde hatt en begavet søster? Hun ville aldri fått skrevet ett eneste ord og hadde fått en anonym grav.

Dette var en annerledes bok som krevde litt mer av oss enn en roman. Kirsten og jeg var spent på mottagelsen. Boka ble godt mottatt i lesesirkelen. Flere var glad for å få en bok de hadde hørt om. Virginia Woolf ble berømmet for sitt vidd og sin stil. Hun skriver med sjølironi og humor. Noen hadde også lest seg opp på hennes dramatiske liv.

Neste bok i lesesirkelen er "Ensomheten i Lydia Ernemanns liv" av Rune Christiansen. Etter å ha lest "Et eget rom er vi mer enn noensinne opptatt av hvordan menn skriver om kvinner.

tirsdag 19. januar 2016

Kjærlighet av Hanne Ørstavik

Det var nokså samstemt fra lesesirkelen at dette var en vond, men en god bok. Vi opplever Ørstavik som en svært god forfatter, og noen ble også nysgjerrig på å lese fler fra forfatterskapet.
Boken tok for seg omsorgssvikt og søken etter kjærlighet. Er det derfor boken heter kjærlighet?
De raskt vekslende replikkene var et godt grep, men også utfordrende.
Boken har mye kulde i seg, den treffer oss på mange puntker med sitt klare språk og skjøre innhold. Ønsker forfatteren å dytte oss i riktig retning, om å være medmenneske?

Neste bok vi skal lese heter Redd barna av Tiril Broch Aakre, dette blir 15.2. kl 18.00 - 19.30

tirsdag 5. januar 2016

Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi

14.12.15 diskuterte vi novellesamlingen Vinternoveller.

Disse 3 fortellingene engasjerte. Hvordan gikk det med disse menneskene? Fikk lyst til å trøste og hjelpe litt, ikke så mye som skulle til. På den annen side var det sårt å lese, disse menneskene er ikke robuste. Mangler de trygghet? En trygghet eller mangel på trygghet, som kanskje går i arv.

To av novellene handler om barn som tar ansvar, et ansvar som en voksen skulle ha tatt. Løvetannbarn som klarer seg fordi noen trenger dem?

Vanlige mennesker eller spesielt sårbare mennesker?

Klasse- eller kulturkollisjoner som viser seg i detaljer og samtaler. Hvem har ikke råd til en barnetruse? Hvem leser aviser med bilag om forskjellige emner?

De gode hjelperne fins. Noen kan kjøpe en barnetruse, en som ikke vet hvor mye det koster, men som har penger.

Han som kommer ut av fengslet, har fått god ballast og hjelp av en psykolog i fengslet.

Storesøstera rømmer fra barnevernet med to småsøsken.

Om å bli definert av sosialkontor og barnevern på en måte som ikke hjelper.

Litterære skjebner som huskes, eller minner for mye om yrkeslivets møter.

Karen Blixen har en bok som heter "Vintereventyr" er det noen likheter?

Meningsutvekslingen pleier alltid å være interessant, og denne gangen synes jeg den ble e usedvanlig interessant.

Neste møte er 18. januar, da skal vi diskutere Kjærlighet av Hanne Ørstavik 

Videre datoer er: 15. februar, 14. mars og 18. april.