"Et
eget rom" av Virginia Woolf (oversatt av Merete Alfsen) Pax
forlag, 2012.
Boka
fins på norsk også i en tidligere oversettelse. "Et eget rom"
var opprinnelig et foredrag, og ble utgitt på engelsk i 1929.
Det
kvinner trenger for å kunne skrive, sier Virgina Woolf, er et rom
som kan låses og penger.
Hun
skriver om hvordan kvinner har skrevet, og om kvinners stilling i
samfunnet. Hun går omkring og observerer, eller ser ut av vinduet.
Virginia
Woolf sier at kvinner skriver i en tradisjon. Det ser ut som hun har
som et ideal å skrive uten bitterhet og sinne, likevel personlig.
Dessuten sier hun at for å skrive godt må en kunne skrive
"kvinne-mannlig" eller "manne-kvinnlig".
Litteratur
er ofte om hvordan kvinner og menn forholder seg til hverandre, mens
det bare er det andre kjønnet som kan fortelle hvordan den andre er.
Det er bare den andre som ser den bare flekken i bakhodet.
Kvinner
vil skrive annerledes enn menn, for eksempel om vennskap mellom
kvinner. Virginia Woolf ser inn i framtida og beskriver fortida.
Hvordan det for eksempel hadde gått hvis Shakespeare hadde hatt en
begavet søster? Hun ville aldri fått skrevet ett eneste ord og
hadde fått en anonym grav.
Dette
var en annerledes bok som krevde litt mer av oss enn en roman.
Kirsten og jeg var spent på mottagelsen. Boka ble godt mottatt i
lesesirkelen. Flere var glad for å få en bok de hadde hørt om.
Virginia Woolf ble berømmet for sitt vidd og sin stil. Hun skriver
med sjølironi og humor. Noen hadde også lest seg opp på hennes
dramatiske liv.
Neste
bok i lesesirkelen er "Ensomheten i Lydia Ernemanns liv" av
Rune Christiansen. Etter å ha lest "Et eget rom er vi mer enn
noensinne opptatt av hvordan menn skriver om kvinner.